På sporet av de første kristne - reiser i klassisk terreng
Diverse bøker som resultat av 40 år selvsyn (autopsi) middelhavsverdenen rundt. Autopsi betyr selvsyn og har fulgt meg som del av jakten på de første kristne: litterære kilder må alltid suppleres med arkeologiske og andre (numismatikk, epigrafi, kunst, osv.).
Roma (1966 -)
Jerusalem (1979 )
Hellas (1983 -)
Tyrkia (1987 -)
Egypt (2009 - )
Det er store deler av det oldkirkelige verdenskartet som er besiktiget. Tidsrommet er nødvendigvis begrenset til år 10 f. Kr. (på grunn av Herodes den store) til år 160 e. Kr. (for få med Polykarp i Smyrna).
Del I - Roma.
Det er her odysseen starter, i 1966, under kyndig veiledning av professor H.P.L’Orange, Torp, Skydsgaard, Malmanger, o.a. Programmet ble utvidet under et opphold i 1968. Så kom to opphold i 1975 og 1978. Fra 1985 har Roma og Italia for øvrig vært faste årlige opplegg. Bodde og underviste i Angelicum 1985-1992.
Jakten på de første kristne fører oss til de strøk hvor jøder og kristne levde (Trastevere, Subura, Porta Capena, Via Lata), til nekropolen under den vatikanske basilika, til katakombene, til de eldste kirkene (der huskirker skal ha vært før i tiden). Sammen med denne letingen går selvsagt undersøkelser av det litterære materialet, våre skrevne kilder.
Men Roma betyr også omland: Via Appia blir svært viktig, Napolidistriktet (Puteoli, Baia, Cuma, osv.) enda mer. Sicilia kommer inn her fordi Paulus landet i Syrakus.
Ostia kommer først inn i kristen historie på et senere tidspunkt.
Reisebrevene herfra spenner over nøyaktig 40 år.
Del II - Jerusalem.
Tre studieopphold i Jerusalem satte denne del av romerriket på mitt antikke verdenskart.
Jerusalem selv er særdeles sentral i letingen efter Jesus, Paulus og Johannes. Her er så mye historie at et besøk aldri strekker til, ei heller tre. Letingen fortsetter derfor ved første anledning.
Judeaørkenen kommer i første omgang efter Jerusalem selv: Betlehem, Hebron, Herodeion, klostre i ørkenen (Mar Saba), osv.
Dødehavsregionen er viktig på grunn av Masada og Qumran.
Jerikodalen er uhyre sentral i landets historie.
Samaria er like viktig.
Galilea må besøkes på kryss og tvers.
Området er uuttømmelig, viser det seg. Nye ekspedisjoner venter på å bli realisert.
Salt og pepper i beretningen er selvsagt det faktum at jeg ikke bor i en turistghetto på et hotell - jeg er gjest i selveste Ecole Biblique, vår ordens bibelskole i Jerusalem, 6 Nablus Road. Professorene her blir jeg med tiden kjent med, og får følgelig en glimrende førstehånds innføring i byen og landet. Skolen har vært aktiv i mange arkeologiske sammenhenger, særlig Qumran.
Reisebrevene herfra spenner over ca. 30 år.
Del III - Hellas.
Arbeidet med å kartlegge det tidlig kristne terreng i Hellas har tatt mye tid og ført meg til alle deler av landet (noe gjenstår, særlig Epiros).
Athen er alltid begynnelsen.
Deretter følger Peloponnesos, på kryss og tvers helt ned til Mani.
Makedonia blir det nordligste ytterpunktet: Alexanders og Paulus’ verden.
Egeerhavet - Pireus til Kreta - blir fast del av opplegget. Særlig er Kreta viktig for Paulus’ vedkommende.
Øyene langs Tyrkiakysten kommer også inn i bildet: Kios, lesbos, Samos, Kos. Rhodos gjenstår å besiktige.
Reisebrevene dekker 1983 til dags dato.
Del IV - Tyrkia.
Er den største delen av dette reiseprogrammet.
Det er tale om hele vestkysten fra Antakya til Istanbul, samt den delen av det anatoliske platå vi forbinder med Galatia.
Her er så mye kirkehistorie at det har liten hensikt å ramse opp alle stedene, i så fall må det gjøres distriktsvis efter de gamle greske regionsnavnene: Jonia, Mysia, Bithynia, Frygia, Kilikia, Pamfylia, Lykia, Karia, Pisidia, osv.
Reisebrevene dekker årene 1987 til i dag.
Del V – Egypt. En systematisk utforsking av landet fant sted i form av ti lengre ekskursjoner. Disse dekker alt det mest kjente og også mye ukjent stoff. Luxor ble base for ekspedisjonen, og jeg fikk hyggelig hjelp derfra hva transport og annet angår. I dag er Egypt blitt mitt ferieland, med Luxor som hovedsete.
